Hva er en epikrise — og når skal den sendes
En epikrise er en oppsummering av et avsluttet behandlingsforløp. Den skrives av den som avslutter behandlingen og sendes til den som skal følge opp pasienten videre — vanligvis fastlegen. Formålet er kontinuitet: mottakeren skal kunne lese epikrisen og forstå hva som er gjort, hva som er funnet, og hva som gjenstår.
Plikten til å sende epikrise utløses når behandlingsforløpet avsluttes — enten fordi pasienten er ferdigbehandlet, overføres til annen behandler, eller avslutter selv. I praksis betyr det at epikrisen skal sendes uten ugrunnet opphold etter siste konsultasjon. For spesialister som henviser tilbake til fastlege er dette kjent rutine. Men også du som solo-praktiker med egne behandlingsforløp — psykolog, fysioterapeut, privatpraktiserende spesialist — har samme plikt.
Krav til innhold
Helsepersonelloven §45a og journalforskriften §9 stiller konkrete krav til hva epikrisen skal inneholde:
- Pasientidentifikasjon — navn, fødselsnummer, kontaktinformasjon
- Henvisende/innleggende instans — hvem som sendte pasienten til deg
- Problemstilling og diagnose — hva som var årsaken til behandlingen, med diagnosekoder (ICD-10/ICPC-2)
- Utført behandling — prosedyrer, tiltak, medikamentendringer
- Vurdering og konklusjon — din faglige oppsummering av forløpet
- Videre plan — hva mottakeren skal følge opp, kontroller, seponering, tidsfrister
Epikrisen er et juridisk dokument. Den skal være presis, relevant og forståelig for mottakeren — ikke en kopi av hele journalen.
Digitalt vs. papir — EDI 2.0 for epikriser
I Helsenettet sendes epikriser som strukturerte EDI-meldinger mellom EPJ-systemer. Med EDI 2.0 har dette blitt vesentlig enklere enn med de gamle EDIFACT-meldingene:
- Strukturert JSON over REST — epikrisen kodes og sendes digitalt, med leveringsbekreftelse i sanntid
- HelseID-autentisering — ingen manuelle sertifikatfornyelser, tokenet fornyes automatisk
- Automatisk kobling — mottakerens EPJ knytter epikrisen til riktig pasient og henvisning
Forutsetningen er at begge parter er koblet til Helsenettet og EPJ-systemene støtter EDI 2.0. For praksiser uten Helsenett-tilkobling sendes epikrisen fortsatt som PDF via e-post eller brevpost — noe som krever manuell håndtering og gir dårligere sporbarhet.
Brev til pasienter, NAV og forsikring
Epikrisen er bare én del av dokumentflyten ved avslutning. Du skriver også:
- Pasientbrev — oppsummering i klarspråk, uten fagterminologi pasienten ikke forstår. Ofte en forenklet versjon av epikrisen.
- NAV-dokumentasjon — legeerklæringer, funksjonsvurderinger og attester knyttet til sykmelding eller arbeidsavklaring. Egne skjemaer med egne frister.
- Forsikringserklæringer — spesialisterklæringer til private forsikringsselskaper, med krav til dokumentert samtykke fra pasienten.
Hvert dokument har sitt format, sin mottaker og sin frist. I en stor praksis er dette sekretærens jobb. I solo-praksis er det din.
Utfordringen i solo-praksis
Dokumentflyt er det stille tidstyveriet i solo-praksis. Du har nettopp brukt 45 minutter på en klinisk samtale — og så skal du bruke 20 minutter på å skrive epikrise, generere pasientbrev, fylle ut NAV-skjema og sende alt til riktig mottaker i riktig format. Uten sekretær, uten kontormedarbeider, uten noen som tar telefonen mens du skriver.
Problemet er ikke at du ikke vet hva epikrisen skal inneholde — problemet er at du gjør alt selv. Og når dokumentarbeidet hoper seg opp, er det epikrisen som blir liggende. Det betyr forsinkelse for fastlegen som venter, for pasienten som trenger dokumentasjon, og for deg som vet at du har en hale av usendte dokumenter.
Hva DocY Solo gjør: Dokumentmaler for epikrise, pasientbrev og erklæringer er bygd inn i journalflyten — du fyller ut én gang, og systemet genererer riktig format for riktig mottaker. PDF-eksport for brev og attester, og digital sending via EDI 2.0 for epikriser til andre behandlere på Helsenettet. Alt med HelseID-spor, slik at du har dokumentasjon på hva som ble sendt, til hvem og når. Bli beta-tester for å se det i praksis.
